blogg.no » ajourney » Tanker

Tanker

I miss..


//foto daniel aanestad

I miss - you - vågen vgs - fanget til mor - jobben min - kebab - pynta meg - jentekvelder - gå på kafé - kjøttkaker i brun saus - varierte skoledager - fjellturer - telefoner fra tante - hytta - media og kommunikasjon - senga mi - vennen mine - familien min - fest - badet mitt - reker - hummer - alle tingene mine - vindu shopping - gå ut å spise - lange samtaler - ta bussen - planlegge helgene - frihet - snakke norsk - kinder sjokolade - potetsalat - pinnekjøtt - korte avstander - folk jeg kan stole på - komle - kyllingsuppe - sandnes - havet - pasta og krepsehaler - tekstmeldinger -svømme - sunt brød - sjokade - norske boller - smurf - oppriktige mennesker - kinamat - pannekaker - servelat -stavanger - fløtegratinerte poteter - norsk skolesystem - hjemmelaga pizza - skoleboller - smil - klemmer - dyna mi -laks - tjene penger - pastasalat  - nonstop melkesjokolade - daim - ehh norsk mat generelt 

Best of Both Worlds.

Noen dager gleder jeg meg så mye til å reise hjem til Norge igjen, få friheten, vennene og familien tilbake. Andre dager har jeg helt panikk siden tiden går så fort og jeg er ikke klar i det hele tatt til å reise fra familien min her borte, amerikansk kultur og språket. 

Alle de andre dagen drømmer jeg om en verden der jeg får velge det beste fra begge verdner. Der jeg kunne hatt både norsk og amerikanske familie og venner. En plass som er mer sentral med buss og tog, hvor jeg samtidig kunne beholde dette fantastiske huset og utsikten. Jeg skulle ønske jeg både hadde tid til å gå på basketball trening hver dag men også jobbe. Vi skulle alle kunnet snakke både norsk og engelsk, men jeg ville hatt media og kommunikasjon og hele vågen skole. Ville sagt ja takk begge deler når det kommer til maten, men kanskje for egen helses skyld spist mest norsk mat.

Det er så utroligt mye positivt med begge stedene, og jeg føler meg så heldig som har fått oppleve begge kulturer. Synest det er så utrolig interresant å lære om andre kulturer at jeg vurdere å studere det etter videregående, det hadde vert noe det! Jeg vet også at jeg vil tilbake her en dag igjen og håper så mye at vertsfamilien min kommer å besøker meg i Norge en gang.


Kommer til å savne deg, Helene når jeg reiser hjem igjen! Du bor hvertfall ikke såå langt borte at vi ikke får muligheten til å besøke hverandre da :D

When life gives you lemons, make lemonade.

Men hva skal du gjøre viss du ikke vet hvordan man lager lemonade da? Eller viss du prøver lage lemonaden men den blir så søt og mektig at du blir kvalm, skal du gi opp, prøve å få tak i mer sure sitroner eller rett og slett prøve å vanne den ut?

Har du noen gang gått fra å føle at nå, nå har jeg gjort alle de riktige valgene, dette er meg, dette er sånn jeg vil være - til å føle du har mistet helt kontroll? Du føler at alle valgene du gjorde var feil og du tenker stille med deg selv at det var ikke sånn du mente det, men du sier ingenting fordi du valgte alt dette selv og da får du jammen stå for det du sa og gjorde uten å komme med noen tåpelige unskyldninger som du vet ikke virker uansett.

Jeg snakker ikke om at jeg treger på et jeg reiste bort et år, siden det kommer jeg aldri til å gjøre jeg ser at jeg lærer så utrolig mye om meg selv og resten av verden og det er lærdom jeg aldri hadde fått hjemme i de samme trygge omgivelsene. Jeg treger heller ikke på valg jeg har tatt, jeg vet at de kommer til å gjør meg så mye smartere senere men når du er midt opp i det og alt skjer på en gang skulle jeg bare ønske at jeg kunne sortert alt sammen og tatt en ting om gangen, hadde ikke det vært fantastisk?




Happiness.

Hva er lykke? Lykke kan være mange ting, det finnes materialistisk lykke og vi har lykke når vi føler kjærlighet. Når du føler lykke er individuelt fra person til person.

For meg er lykke familie, lykker er venner. Det å vite at alle jeg er glad i har det bra gjør meg lykkelig, men også å vite at venner og familie er glad i meg. Når jeg er her borte har jeg fått kjenne godt på hvordan det er å savne noen. Det å savne noen er på en måte lykke for meg også, å vite at jeg har noen som savner meg også og er der når jeg kommer hjem. Savn er en god ting og jeg savner dere alle sammen hver dag!

Før jeg reiste til USA var jeg redd, jeg var redd for at jeg skulle miste kontakt med venner og familie, at de bare skulle glemme meg bort. Jeg hadde god grunn til å føle dette siden jeg har mistet mangen jeg er glad i av forskjellige grunner. Det var også mangen som hadde sagt til meg: " Det er når du reiser bort ett år at du finner ut hvem dine ekte venner er.."

Vet du hva? De som sa det hadde helt rett, du finner ut hvem dine ekte venner er, og jeg er så heldig at jeg ikke har mistet en eneste en. Jeg har fremdeles kjempe god kontakt med både familie og venner hele tiden og det gjør dette året så utrolig mye lettere og bedre for meg. Jeg vet at livet i Norge ikke bare stopper opp bare fordi jeg reiser bort ett år. Så jeg vil bare si hvor utrolig takknemmelig jeg er for alle dere som leser bloggen min, for at dere enda tenker på meg og har tid til å snakke med meg.

Eg e kjempe glae i dåkke og glede meg kjempe møje til å se adle igjen! Borte bra, men heima best vett dåkke ;)




(Har ikke glemt dåkke andre, fant bare fire bilder i farten :))

Shop smart!

Hjemme I Norge har vi ikke et stort utvalg av ?second hand? butikker. I vertfall ikke der jeg bor. Den eneste kjeden jeg kommer på er FRETEX og det synest jeg er litt trist.

Så viss du er ute å reiser og har god tid så anbefaler jeg å gå å kikke i noen ?second hand shops.? Jeg tror at de har ganske mange butikker i England vertfall, og jeg vet de har mye av det i USA. Du kan finne så utrolig mye pent der til billig penger viss du bare leter litt.

Du kan selvfølgelig finne fine ting på FRETEX også, men jeg synes som oftest at det er et litt dårlig utvalg der. Oppfordrer derfor alle til å gi klær de ikke bruker lenger til FRETEX. ;)

På søndag var jeg på ?second hand? shopping med søstrene mine og vertsmor, se hva jeg fant:


Disse fikk jeg for bare $12 (ca 70kr), orginalt ville de kostet mellom $40-$80.


Kjempe søte topper til rund $10-$15. (Ja, jeg hvet det er vinter, men litt farger må man jo ha. Kjolen er for Thailand, hehe.) Kjolen er faktisk fra Holister og ville kostet ca $70 som ny, det er ingen ting som er ødelagt med den så det lønner seg å shoppe "second hand".

Utenom det så prøver jeg å nyte hver dag som går (du får de aldri tilbake vet du.) I dag var jeg og fikk massasje, det var en litt ehh spesiell opplevelse. Hun var mer på healing enn massasje og jeg vet ikke om jeg følte jeg fikk så mye ut av at hun holdt hendene 20cm oppforbi kroppen min, men men, så har jeg prøvt det også.

Jeg leser også Regine Stokkes bok "En ung jentes siste ord". Leste også bloggen hennes for noen år siden som du enda kan finne her. Boken er kjempe trist og jeg får tårer i øynene ver gang jeg leser, men samtidig er hun så utrolig inspirerende og hennes budskap kommer veldig bra frem: Hver dag er verdifull, nyt den!

Jeg er lei meg for at du til slutt ikke vant din lange kamp, men du har inspirert tusen vis av mennesker!

Different doesn't necessarily mean bad.

Før jeg reiste til Wisconsin som utvekslingsstudent prøvte jeg å ha minst mulig forventninger til hva som kom til å skje, jeg hadde bestemt meg at jeg skulle være åpen for det meste og uansett hva som skjedde skulle jeg ikke reise hjem før året var over! Det er en ting jeg fremdeles er sikker på, å det er at jeg ikke skal hjem før året er over. (Med mindre noe alvorlig skjer selvfølgelig.)

Når det kommer til forventninger så har du selvfølgeligt noen forventninger til hvordan året ditt kommer til å bli, hva som kommer til å være lett, hva som kommer til å være vanskelig osv. Jeg tenkte nesten ikke på noe annet de siste måndene før jeg reiste.. Men for dere som skal reise som utvekslingsstudent neste år har jeg bare et råd: Uansett hvor mange forventninger du har, ikke vær for sikker på at det er slik det kommer til å bli! Jeg hadde feil med det meste. Nå skal jeg si hvordan ting har vert for meg frem til nå, og hvordan jeg trodde det skulle være.

Noe som var lett med å komme til USA:

Noe som jeg synest var utrolig lett når jeg kom her var å vende meg til familien. Jeg har bare vert her i litt over to månder, men føler meg allerde som en del av familien! Jeg vet at jeg som regel er god til å tilpasse meg forskjellige situasjoner, og bli godt kjent med folk jeg treffer ofte, men jeg hadde ikke trodd at det skulle være så lett å plutseligt ha fire søstre i huset.

Jeg er tross alt vant til å være enebarn og være utroligt mye alene hjemme, så det å plutseligt være seks personer i huset utenom meg var noe jeg trodde kom til å bli en utfordring. Det viste seg å være noe av det minst vanskelige jeg har opplevt, og jeg er så utrolig glad for å ha folk rundt meg nesten hele tiden, siden på meg har det hjulpet meg å "ikke hatt tid" til å ha hjemlengsel.

Noe som er vanskelig:

Noe jeg synest er veldig vanskeligt med å bo i USA er kostholdet, så viss dere er veldig opptatt av et sunt kosthold så anbefaler jeg ikke å reise her. Det er utrolig vanskeligt å være sunn og jeg føler jeg tenker på mat hele tiden, når jeg ikke spiser vil jeg spise og når jeg spiser føler jeg meg som regel usunn. Dette er fordi at det som i Norge hadde vert et normalt sunt måtid som for eksempel; skive med ost og et glass jus til, IKKE er sunt her borte. Brødet er bare rene tomme kalorier og karbohydrater, det finnes ikke fiber i det og i dag leste jeg på jusen vårs at det er 26 gram sukker per glass jus, er ikke det sykt? Tror ikke en gang de selger jus uten sukker her borte..

Noe jeg trodde skulle være lett, men ikke var det:

Når jeg var i New York, fikk vi et ark der vi skulle skrive hva vi trodde kom til å bli enkelt og hva som kom til å bli vanskeligt. Jeg skrev at jeg trodde vertfall ikke at jeg kom til å få noe problem å få venner. Som regel blir jeg kjent med nye folk ver gang jeg reiser og jeg hadde allerde da blitt kjent med noen kjempe kjekke jenter som jeg enda holder kontakt med forreste.

Det viste seg å være helt motsatt, for å være helt ærlig å så har jeg ikke fått noen venner, (dvs. som jeg henger med etter skolen) utenom Ida og søstrene mine. Jeg vil ikke si noe stygt om folkene på skolen, de er bare ikke like meg og de har bare andre interesser og andre måter å være på. Nå har jeg prøvt i to månder og jeg har gitt opp å analysere hva og hvorfor. Jeg henger bare med dem på skolen også får jeg bare finne på andre ting i fritiden, jeg tar det liksom ikke alt for tungt, det er ikke slik at jeg sitter alene på toalettet å spiser lunsjen min.. hehe.

Noe jeg liker med Wisconsin som jeg ikke gjør hjemme:

Jeg vet at dette sikkert kommer til å høres veldig rart ut, men noe av det jeg elsker med å bo her er at vi kjører HELE tiden. Det er lange distanser til det meste og jeg bare elsker å sitte i bilen og se ut å høre på musikk å synge, det er nesten road trip flere ganger i uken det, haha.

Jeg tror det er fordi at jeg slapper så utrolig av når vi kjører, jeg kan bare la tanken fly og jeg trenger ikke gjøre noe, jeg kan ikke gjøre noe. Jeg har funnet ut at du kan være lykkelig på mange måter. Hjemme, er jeg lykkelig for å ha et travelt liv, jeg gjør noe hele tiden. Skole, jobb, henge med venner, feste, trene, reise, planlegge ting, familie osv. det er alltid noe å gjøre eller noe jeg burde gjøre. Her borte, kommer lykken av å ikke ha et travelt liv, jeg har tid til å gjøre ting bare fordi jeg vil ikke fordi jeg føler jeg må eller allerde har planlagt det. Det tok en stund å godta det, og ikke stresse fordi det ikke er noe som skjer. (Kjenner dere dere igjen på den siste der eller?)

Noe jeg liker med Norge vi ikke gjør her:

Noe jeg savner utrolig mye med Norge er å være mer tilgjengelig og ikke være avhengig av foreldrene mine for å komme meg noe sted, jeg tror ikke vi vet hvor heldige vi er som bor så sentralt og kan både ta buss, tog og båt. Her har du liksom skolebussen og that's it, etter det får du bare håpe du har noen snille foreldre som vil kjøre rundt på deg med mindre du har lappen. Jeg forstår utrolig godt at det er 16 års grense på å ta lappen her.

Åj, dette ble visst et langt innlegg så jeg skal stoppe her, men igjen til dere som reiser som utvekslingsstudenter neste år: vær forberedt på at ting ikke kommer til å bli slik dere trodde.


// my american family

Ten things you did not know about me.

  1. Jeg har ikke spist på McDonalds i USA enda.
  2. Først trodde jeg at tiden ville gå saktere her borte, men den går raskere.
  3. Jeg har ikke grenet siden jeg kom her.
  4. Det er 243 dager til jeg komme hjem til Norge, viss jeg ikke telte helt feil.
  5. Jeg har lagt på meg 4kg, skylder det på mer muskler.. (Muskler veier mer en fett!)
  6. Når jeg står opp har dere allerede vert på skolen i 6 timer.
  7. Jeg elsker å kjøre her borte, vi kjører nesten minst en time uansett hvor vi skal.
  8. Jeg skal ikke ha English 11 etter 4. november. Isteden skal være hjelpelærer for 5 åringer.
  9. Vertsfaren min sier at snøen vil komme neste uke her, kaldt!
  10. Den eneste naboen vi har er vertsbesteforeldrene mine.


Volleyball kamp på skolen.

I miss you guys!











Dåkke e uerstattelige! 

Something I'm not looking forward to.

Jeg pleier vanligvis ikke å grue meg til ting ofte, jeg gleder meg til kjekke ting og ut i fra det prøver jeg å ta livet som det kommer og gjøre det beste ut i fra situsjonen.

Men det er en ting jeg absolutt ikke ser frem til, samtidig som jeg gleder meg utroligt mye til det. Dagen jeg skal reise hjem fra "hjemme", det som er hjemme for meg nå. Det kan kanskje virke rart å si det, men jeg har ikke tatt det veldig tungt og reise hjemmefra, siden jeg vet at om ti månder kommer jeg uansett til å se alle venner og familie igjen. De kommer fortsatt til og være der, og ti månder gå utrolig raskt.

Problemet mitt er at jeg kan ikke støtte meg til samme tanke når jeg reiser her i fra, siden jeg vet ikke når jeg får se dem igjen. Kommer de og besøker meg? Kommer jeg til å få muligheten til å komme her igjen? Og i så fall, hvor mange månder/ år kommer det til å gå før jeg ser dem igjen?

Jeg har bare vert her litt over en måned, jeg har litt mer en åtte måneder igjen. På denne månden har jeg blitt utroligt sterkt knyttet til familien min og jeg begynner også å få noen venner som jeg er glad i. I løpet av åtte nye månder kommer jeg bare til å bli åtte ganger mer glad i dem enn det jeg allerede er, og da kommer det til og bli hardt å si farvell..

One month done, nine left.

Jeg har allerede vert her en måned nå, om en uke har jeg vert i Wisconsin en måned. Tiden går utrolig fort, men på samme tid føles det ut som jeg har vert her i evigheter.

Hjemme følte jeg meg innestengt, jeg trengte noe nytt, noe spendenes. Jeg trengte å komme meg bort fra alt og alle en stund, å tenke litt på meg selv, på hvem jeg er og hvem jeg vil være.

Nå, etter å ha vert borte fra "hjemme" i en måned har jeg blitt vant med det meste. Alt som jeg ville bort fra når jeg var hjemme er virkelig borte og jeg har bare gode minner og gode savn til familie, venner, skole og jobb. Helt ærligt så er det ikke så spendenes her heller lenger, jeg føler på en måte at jeg har sett det som var og se. Det er selvfølgelig ikke sant da, jeg opplever noe nytt heler tiden og engelsken min blir bedre, men det er tøft til tider.

Nå går det mot vinter og dagene blir kortere og kaldere. Jeg skal bruke vinteren til å holde meg i form, spise mye god mat, lese flere bøker og bli enda bedre i engelsk. Jeg gleder meg til å oppleve amerikansk halloween, thanks giving og jul.

Når desember kommer får også vertsøsteren min lappen så da blir det forhåpentligvis litt mer reising på oss, siden det er ikke bare ganske, men veldig, utroligt, aldri opplevd det før - øde her.


Søk i bloggen

Anette

Anette

17, Sandnes

Jeg reiser til USA på utveksling skoleåret 2011-2012. Skriver om mine opplevelser før og gjennom reisen. Kontakt: anette.b.94@hotmail.com

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits