Different doesn't necessarily mean bad.

Før jeg reiste til Wisconsin som utvekslingsstudent prøvte jeg å ha minst mulig forventninger til hva som kom til å skje, jeg hadde bestemt meg at jeg skulle være åpen for det meste og uansett hva som skjedde skulle jeg ikke reise hjem før året var over! Det er en ting jeg fremdeles er sikker på, å det er at jeg ikke skal hjem før året er over. (Med mindre noe alvorlig skjer selvfølgelig.)

Når det kommer til forventninger så har du selvfølgeligt noen forventninger til hvordan året ditt kommer til å bli, hva som kommer til å være lett, hva som kommer til å være vanskelig osv. Jeg tenkte nesten ikke på noe annet de siste måndene før jeg reiste.. Men for dere som skal reise som utvekslingsstudent neste år har jeg bare et råd: Uansett hvor mange forventninger du har, ikke vær for sikker på at det er slik det kommer til å bli! Jeg hadde feil med det meste. Nå skal jeg si hvordan ting har vert for meg frem til nå, og hvordan jeg trodde det skulle være.

Noe som var lett med å komme til USA:

Noe som jeg synest var utrolig lett når jeg kom her var å vende meg til familien. Jeg har bare vert her i litt over to månder, men føler meg allerde som en del av familien! Jeg vet at jeg som regel er god til å tilpasse meg forskjellige situasjoner, og bli godt kjent med folk jeg treffer ofte, men jeg hadde ikke trodd at det skulle være så lett å plutseligt ha fire søstre i huset.

Jeg er tross alt vant til å være enebarn og være utroligt mye alene hjemme, så det å plutseligt være seks personer i huset utenom meg var noe jeg trodde kom til å bli en utfordring. Det viste seg å være noe av det minst vanskelige jeg har opplevt, og jeg er så utrolig glad for å ha folk rundt meg nesten hele tiden, siden på meg har det hjulpet meg å "ikke hatt tid" til å ha hjemlengsel.

Noe som er vanskelig:

Noe jeg synest er veldig vanskeligt med å bo i USA er kostholdet, så viss dere er veldig opptatt av et sunt kosthold så anbefaler jeg ikke å reise her. Det er utrolig vanskeligt å være sunn og jeg føler jeg tenker på mat hele tiden, når jeg ikke spiser vil jeg spise og når jeg spiser føler jeg meg som regel usunn. Dette er fordi at det som i Norge hadde vert et normalt sunt måtid som for eksempel; skive med ost og et glass jus til, IKKE er sunt her borte. Brødet er bare rene tomme kalorier og karbohydrater, det finnes ikke fiber i det og i dag leste jeg på jusen vårs at det er 26 gram sukker per glass jus, er ikke det sykt? Tror ikke en gang de selger jus uten sukker her borte..

Noe jeg trodde skulle være lett, men ikke var det:

Når jeg var i New York, fikk vi et ark der vi skulle skrive hva vi trodde kom til å bli enkelt og hva som kom til å bli vanskeligt. Jeg skrev at jeg trodde vertfall ikke at jeg kom til å få noe problem å få venner. Som regel blir jeg kjent med nye folk ver gang jeg reiser og jeg hadde allerde da blitt kjent med noen kjempe kjekke jenter som jeg enda holder kontakt med forreste.

Det viste seg å være helt motsatt, for å være helt ærlig å så har jeg ikke fått noen venner, (dvs. som jeg henger med etter skolen) utenom Ida og søstrene mine. Jeg vil ikke si noe stygt om folkene på skolen, de er bare ikke like meg og de har bare andre interesser og andre måter å være på. Nå har jeg prøvt i to månder og jeg har gitt opp å analysere hva og hvorfor. Jeg henger bare med dem på skolen også får jeg bare finne på andre ting i fritiden, jeg tar det liksom ikke alt for tungt, det er ikke slik at jeg sitter alene på toalettet å spiser lunsjen min.. hehe.

Noe jeg liker med Wisconsin som jeg ikke gjør hjemme:

Jeg vet at dette sikkert kommer til å høres veldig rart ut, men noe av det jeg elsker med å bo her er at vi kjører HELE tiden. Det er lange distanser til det meste og jeg bare elsker å sitte i bilen og se ut å høre på musikk å synge, det er nesten road trip flere ganger i uken det, haha.

Jeg tror det er fordi at jeg slapper så utrolig av når vi kjører, jeg kan bare la tanken fly og jeg trenger ikke gjøre noe, jeg kan ikke gjøre noe. Jeg har funnet ut at du kan være lykkelig på mange måter. Hjemme, er jeg lykkelig for å ha et travelt liv, jeg gjør noe hele tiden. Skole, jobb, henge med venner, feste, trene, reise, planlegge ting, familie osv. det er alltid noe å gjøre eller noe jeg burde gjøre. Her borte, kommer lykken av å ikke ha et travelt liv, jeg har tid til å gjøre ting bare fordi jeg vil ikke fordi jeg føler jeg må eller allerde har planlagt det. Det tok en stund å godta det, og ikke stresse fordi det ikke er noe som skjer. (Kjenner dere dere igjen på den siste der eller?)

Noe jeg liker med Norge vi ikke gjør her:

Noe jeg savner utrolig mye med Norge er å være mer tilgjengelig og ikke være avhengig av foreldrene mine for å komme meg noe sted, jeg tror ikke vi vet hvor heldige vi er som bor så sentralt og kan både ta buss, tog og båt. Her har du liksom skolebussen og that's it, etter det får du bare håpe du har noen snille foreldre som vil kjøre rundt på deg med mindre du har lappen. Jeg forstår utrolig godt at det er 16 års grense på å ta lappen her.

Åj, dette ble visst et langt innlegg så jeg skal stoppe her, men igjen til dere som reiser som utvekslingsstudenter neste år: vær forberedt på at ting ikke kommer til å bli slik dere trodde.


// my american family

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Søk i bloggen

Anette

17, Sandnes

Jeg reiser til USA på utveksling skoleåret 2011-2012. Skriver om mine opplevelser før og gjennom reisen. Kontakt: anette.b.94@hotmail.com

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits